«Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.»
Søndagstanker
Søndag 5. mars
2.søndag i fastetiden
Matteus 15, 21-28
Hjelp meg, Jesus!
Teksten om den kanaaneiske kvinnen er en flott, men også litt vanskelig tekst. Hun maser og maser på Jesus, og til slutt gir Jesus henne det hun ber om. Men hvorfor gjør Jesus seg vanskelig? Kunne han ikke svart henne positivt med en gang?
Jeg har også bedt, ja ropt til Gud i min fortvilelse. Jeg har trygla Jesus om å høre og svare, uten å få det som jeg ville.
Den ene av lesetekstene for denne søndagen, er fra Jakobs brev, kapittel 1. Der står det: «Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.»
Vi er i fastetida. Ei tid for å avstå fra noe, for lettere å kunne åpne oss for det som er virkelig viktig i livet. Ei tid for å bli enda bedre kjent med han som har skapt oss og frelst oss, og lære mer om hva han vil for livene våre. Noe vi trenger å lære av denne kanaaneiske kvinnen, er å ikke gi opp.
Jeg har erfart at jeg ikke på langt nær kan skjønne Gud. Han er så mye større enn meg og mine tanker. Men det viktigste jeg har fått se, er at han elsker meg med en utrolig kjærlighet, og at det aller beste for meg, er å komme til han med hele livet mitt akkurat sånn det er. Jeg får om og om igjen komme til Jesus med mine synder så han kan tilgi meg. Jeg får om og om igjen be til Jesus for mennesker og situasjoner. Så får jeg tåle at han trenger å lære meg noen leksjoner i tålmodighet og utholdenhet. Det betyr ikke at hans kjærlighet til meg har tatt slutt, snarere tvert i mot. Det vitner også mange hardt forfulgte kristne tydelig om.
Vi kan trygt komme til Jesus med alle våre bønner. Vi kan trygle og be.
Han hører.
Velsigna helg!
Mia Wallerud